.
Hvorfor er det riktig og viktig
at STAVANGER skal på museum på land?
av Jeppe Jul Nielsen
Se også:
- Stavangers hovedside: www.rs14stavanger.no
- Stavangers Facebookside
- den historiske hovedsiden min om båtkonstruktøren Colin Archer: colin-archer.no
- Archers historie i detalj.
- min faglige side Trebåtservice: www.jul-nielsen.no .
***********************'''''''''
Stadig kommenteres det at STAVANGER burde seile og ikke settes på land.
Det samme ville kunne sies om
vikingskipene, FRAM, JØA, nord- og vestlandslandsbåtene og diverse andre båter spredt rundt i diverse
museer.
1.- Det er 10 seilende redningskøyter idag pluss 2 på land under restaurering. Seilende RS er således godt representert.
2.- Ved å ha en båt på museum, vet alle hvor de kan få sett båten, og kan dra dit når de selv ønsker.
3.- Konstruksjonen forstås best ved å se båten på land.
Redningsskøytene hadde for
sin tid helt unike seil- og sjøegenskaper.
Colin Archers kravellbygde losskøyter med jernkjøl skilte seg klart fra
andre båtbyggeres klinkbygde losskøyter med gammel form.
Under en storm i indre Skagerrak i februar 1892, viste Archers
losskøyter seg som gode redningsskøyter som kunne krysse mot stromen og
redde fiskere. Losskøytene av gammel form måtte kuvende, jibbe, i sterk
vind med mye sjø.
Redningsselskapets
holdt en anbuds- og konstruksjonskonkurranse for at flere enn Archer skulle bygge tilsvarende gode skøyter.
Resultatet ble en symbiose av Colin Archers losbåter og Stephansens utkast som ble til RS 5
LIV, les mer her
og ble ytterligere og var et stort skitt
fremover fra Archers losbåter. Med større jernkjøl, høyere fribord og
hardværsrigg, fikk RS 1 seilegenskaper ingen trodde var mulig.
Konstruksjonen forstås best ved å se båten på land
så man ser hele undervannskroget, de fine linjene, det store
dypgående, den store jernkjølen og ballastmengden.
4.- Seilende båter blir stadig restaurert og etterhvert er det ikke mye originalt igjen, i hvert fall ikke synlig.
5 -
Colin Archer baserte håndverket på det beste han kjente til
fra andre båtbyggerier og ansatte båtbyggere som kunne sitt
fag.
Archer bygde også lystbåter og var meget opptatt av
seilegenskaper. Han visste derfor at skroget må bygges lett og
videreutviklet derfor konstruksjonen.
- Spantene er relativt smekre med emner valgt med omhu med krum vedretning og skjøtene forsterket med jernbeslag.
- Spanteavstanden var større enn vanlig, men mellom spantene
plasserte han en bøyd ribbe av eik. Denne har meget stor
strekkstyrke og holder bordene fast mellom spantene så ikke drev
løsner.
- For å være synkefrie, er det vanntett garnering (hudplank på innsiden av spantene), dørk og skott etter en av de premierte forslagene i RS-konkurransen.
Dette ble en lett men samtidig meget solid konstruksjon.
Med en RS på land kan dette ses av alle til enhver tid.
STAVANGER
er den mest originale av RS og også en av de mest
originale av alle Archers båter. Min far satte i motor i 1946 og byttet
skap akter med lugar og wc, men ellers ble ikke mye endret.
Archer brukte bare de beste
materialer; eik i huden,
trenagler av einer og spiker av bronse. Og all furu var tettvokst av
beste kvalitet med kantskårne bord i dekksplank.
- Her er alle bordganger og spant fra litt under vannlinjen originale.
- Nesten alle dekksbjelker og mye av dekksplanken er original.
- Innredningen er i hovedsak den originale. Bortsett fra at det ble
satt inn motor, laget kartbord over motoren, skap akter ble køye
og seilkøye akter ble kortet inn for å gi plass til
et minimalt toalettrom, var det meste andre urørt.
STAVANGER er et godt eksemplar av RS og Archers båter å bevare med mest mulig av det originale materiale.
STAVANGER har også en spesiell historie som lystbåt. Min
far Jul. var en av pionerne i norsk langturseiling og mulignes første normann på ferietur til karibien i 1949, les mer her.
STAVANGER ble således forbilde til en lang rekke skøyter som ble
restaurert til lystbåt som f.eks. RUNDØ. Min mor Lillerut beholdt båten
etter min fars
tidlige død
og hun ble en legende som kvinnelig skipper. Selv med erfarne mannlige
seilere ombord, var hun alltid skipper; de så at hun kunne sine
saker.
I 1995 ble jeg kontaktet av Nils Christian Bang ved Redningsselskapets Museum (RM), en privat stiftelse som hadde lokaler og base i Horten.
RM logo på kaffekopp.
Ildsjelene bak RM var Den Norske Veteranredningsskøyteforening (DNVF)
og lokale Hortensfolk.
Utstillingen var basert på den store
samlingen av RS-gjenstander til Per og Grethe Rasmussen.
RM
mente det var på
tide å bevare en av de seilende redningsskøytene i hus og ønsket STAVANGER av grunner nevnt over.
Jeg sa nei i flere år da dette var mitt liv og båten i god stand med ny
motor, nye seil og ny elektronikk. Det ville være mange år til neste
restuarering ville bli nødvendig.
I september 1997 forliste RS 10 CHRISTIANIA utenfor Mandal på vei til England. mannskapet ble reddet, men en RS var tapt (for alltid trodde vi på 500 meters dyp, men 2 år senere ble den tatt opp og restaurert).
Jeg følte på ansvaret med å ha den mest originale RS og etter en stund
tenkte jeg at det kanskje var en god ide å ha en RS trygt på land. Jeg
er dessuten opptatt av Archers og RS historie.
RM hadde fått tilsagn om å benytte magasin B på Karljohansvern
med Marinemuseet i nabobygget. Dette er et flott bygg og ville kunne
bli et fint museum. Avtale ble gjort med RM og båten levert året etter.
Etter levering ble det endringer da Redningsselskapet ville overta
museumssastingen noe som skulle vise seg å bli en nesten 20 år lang
prosess med det ene museumsplanen etter den andre.
Mye båt under vann: STAVANGER på slipp på Tenerife i 1987.
STAVANGER
som lystbåt rett etter min far kjøpte henne. Seilnummeret
ble året etter malt over for å ikke forveksles med
båter i RS tjeneste.
Motor ble satt in 7 år senere. Lillerut seilte også skipper
på min fars venns RS 15 LANGESUND II, også den uten motor. Les mer om historien her.
Redningsskøytene har, som nevnt over, unike seilegenskaper.
Redningsselskapet begynte forberedelsene for å ta båten på land med å
ta ut motor og tilbakestille innredningen akter. I påvente av
muesumsbygg, ble STAVANGER seilt til Kristiansund i noen uker hver
sommer, og til sist fra Lofoten til Oslo.
Uten propell og hull i roret, ble båten lettere på roret, manøvrerte
bedre og seilte raskere. Særlig en regatta i Oslo var overbevisende.
Det er kjent stoff at propell og hull i roret har tildels stor negativ
effekt. Men hvor mye har dette å si? Jeg seilte selv STAVANGER mot
RISØR II en en liten regatta i Risør. På RISØR II har jeg økt
seilarealet med 20% og dette mer en kompenserer for brems fra det store
propellhullet og propell som riktignok er seilrett. Jeg hadde ikke
sjans til å holde følge med RISØR II. Men for at RISØR II ikke skulle
miste manøvreringsegenskapene, er roret lagt på betydelig i akterkant.
Dette gjør den tung på roret, omtrent dobbelt så tung som et ror uten
hull.
Da Colin Archer satte motor i skøytene, endret han akterstevnen så roret ble urørt.
Archers
propellstevn på los- og fiskeskøyter:
Roret er
uberørt og "lett" på rorkulten, men effekten noe redusert pga hullet og turbulens fra propell.
Idag flytter vi arealet av den aktre
stevnen under vann til roret så roret blir balansert.
Det blir da både mer effektivt og
lettere på rorkulten enn originalt uten propell.
Les mer om ror og propell her
Det interessante med å seile STAVANGER uten motor har også blitt fremhevet som et argument for å beholde henne seilende.
Les mer om å seile uten motor her.
Så ja, Archer redningsskøytes egenskaper er unike, men STAVANGER deler dette med de andre RS.
Egenskapene vises godt av de andre seilende redningsskøytene.
RS
14 STAVANGERs rette plass, er nå på land i hus,
som
visjonen til Redningsselskapets Museums og Den Norske
Veteranredningsskøyte Forening (DNVF) fra 1980/90-tallet.
RS 14 STAVANGER er nå på de nye 500-sedlene. Dette er et utkast.
***********''''''''''''
Jeppe Jul
Nielsen, tidligere eier. RS 14 STAVANGER ble kjøpt av min far i 1939.
..................................
Trebåt:
Konstruktør & Konsulent & Besiktigelser &
Båtutstyr til veteranbåter.
Hjemmeside:
www.jul-nielsen.no
Mail: jeppejul@online.no
Tlf
3715 3144 - Mobil 9077 8929 - SKYPE: jeppejul
Adr: Tyriveien 1 -
4950 Risør - Norge
***********'''''